Kammerorkesteret ledes denne uken av en av Europas fremste tangofiolinister, Atle Sponberg. I tillegg har vi med oss Åsbjørg Ryeng som solist på bandoneon. Hun regnes i dag som Norges fremste talent på instrumentet, og spiller konserter verden rundt.
| Grunnet gjeldende smittevernregler er arrangementet kun tilgjengelig for publikum med fast bosted i Tromsø Kommune. |
Astor Piazzolla var på 1950-tallet djerv nok til å utvide tangoens rammer. Født i Mar del Plata i 1921 av italienske foreldre, men oppvokst i New York kom han som en outsider og gjorde kunst ut av den gamle bordellmusikken og forfinet uttrykket uten å selge dens sjel.
Som 13-åring byttet han til seg et bandoneón, trekkspillet som damper av tango, og som han snart ble så god på at han i 1935 ble tilbudt å reise på turné med den berømte sangeren Carlos Gardels tangotrupp. Faren sa nei, og det reddet hans liv. For truppen og Gardel omkom i en flystyrt den 24. juni.
Selv om mye av Piazzollas musikk er dansbar, la han aldri skjul på at komposisjonene hans ikke bare var beregnet på dansegulvet. Musikken kan være både dissonant og burlesk, men mest er den lyrisk, melodisk og melankolsk. Hans nuevo tango ble møtt med bitterhet i det ortodokse tangomiljøet. Det ble ansett som noe nært landsforræderi å klå på tangoen.
Men Piazzolla var av natur eklektiker, og gitt hans studier med sin landsmann Alberto Ginastera, og opphold i Paris hos komponisten Nadia Boulanger, er det neppe overraskende at hans idealer inkluderte Stravinskij, Bartok. Men også jazzen ble en del av Piazzollas kompositoriske redskaper. Han henga seg til å etablere tango som en seriøs og fleksibel musikalsk genre, ja, han utvidet selve tangobegrepet.
