Beethovens 4. symfoni i B-dur, op. 60 ble komponert i 1806 og urfremført i 1807. Denne symfonien har et genialt tonespråk, men har blitt overskygget av sin forgjenger nr. 3 «Eroica» og sin etterkommer, nr. 5 «Skjebnesymfonien».
Beundret av mange
Denne symfonien er kanskje liten og mindre kjent, men den er komponert av en mester i musikkhistorien.
Symfonien ble beundret av både Mendelssohn, Schumann og Berlioz. Den er komponert samme år som fiolinkonserten, den 4. pianokonserten og tre av «Razumovsky»-kvartettene. Den hører med andre ord til komponistens mellom-periode.
Dette er en av Beethovens mer rolige symfonier og tendensen med å komponere en rolig symfoni etter en større og majestetisk en har han gjennomført også senere.
Fire satser
Symfonien har fire satser. Åpningen av første sats er rolig og har inspirasjon og likheter med Haydns «Skapelsen». Dette leder oss etter hvert inn i en mer rytmisk og melodiøs allegro vivace. Andre sats er en følsom adagio med klarinetten i fokus og med en gjennomgående rytme fra åpningtaktene, som gjentar seg hver gang hovedtema kommer igjen. Tredje sats er en lekende Scherzo, og fjerde sats er en verdig finale som igjen er inspirert av Haydn. Satsen har gjennomgående åttendedeler som går og går helt til slutten.
Inspirert av Bartok
På konserten spilles også Ligetis Concerto Romanesc, en konsert for orkester som er inspirert av Bartok og Enescu, to komponister som skrev annerledes og brukte hele orkesteret på en ny måte.
Verket bærer preg av både folkemusikk, middelaldermusikk og klassisk musikk. Concerto Romanesc er komponert i 1951.
Vi følger alle gjeldende sikkerhetstiltak og retningslinjer i henhold til Covid-19, slik at publikum skal få en trygg konsertopplevelse.
