– Da han skrev denne symfonien hadde Beethoven tenkt på Bonaparte, men da Bonaparte som førstekonsul. På denne tiden hadde Beethoven de høyeste tanker om ham og sammenliknet ham med de største konsulene i Romerriket. Ikke bare jeg, men mange av Beethovens nære venner, så symfonien ligge på bordet hans med ordet «Bonaparte» skrevet på toppen av den første siden og «Ludwig van Beethoven» i bunnen, uttalte Beethovens sekretær Ferdinand Ries.
Skiftet navn
– Jeg var den første som fortalte ham nyheten om at Bonaparte hadde utnevnt seg selv til keiser, hvorpå han raste i sinne og utbrøt: «Så han er ikke noe annet enn en vanlig dødelig! Nå vil også han tenke på seg selv som overlegen alle menn og bli en tyrann».
Beethoven gikk til bordet, grep toppen av førstesiden, rev det i to og kastet det på gulvet. Siden måtte rekonstrueres, og det var først da symfonien fikk navnet Sinfonia eroica, fortsatte Ries.
Tre måneder etter at Beethoven trakk sin opprinnelige dedikasjon, informerte komponisten sin utgiver at «tittelen på symfonien egentlig er Bonaparte». I 1806 – to år etter at den var ferdig – og nesten to år etter at Napoleon hadde blitt keiser – ble symfonien utgitt med den italienske tittelen Sinfonia Eroica … composta per festeggiare il sovvenire di un grande Uomo.
På norsk skulle det bli Heroisk symfoni, komponert for å feire minnet om en stor mann.
Beethovens livskrise
Frem til Eroica (1803) hadde Beethoven i stor grad holdt seg til konvensjonell wienerklassisk komposisjonsstil, etablert av komponister som Haydn og Mozart.
Det spekuleres i om det var Beethovens livskrise som fikk han til å endre retning: Han hadde innsett at han var i ferd med å bli døv.
Det er ikke vanskelig å tenke seg noe av fortvilelsen dette må ha skapt for en som levde både av og for musikk, og i et brev fra 1802 beskriver han at han vurderte å ta sitt eget liv på grunn av den begynnende døvheten, men valgte livet for å fullføre sitt kall som komponist.
Etter dette brevet kan hans personlige kamp høres i nærmest all musikken han skriver. Eroica er det første store verket etter den personlige krisen, en symfoni som var markant lengre enn alle andre symfonier som var skrevet hittil, og den eksperimenterte med både form, lengde, idéer og temaer.
Historiens beste
Eroica er i dag elsket, av mange mer enn noe annet av alt Beethoven komponerte. I 2016 utropte BBC Music Magazine Beethovens tredje til den beste symfonien som noen gang er skrevet. «Seieren» kom etter at 151 komponister over hele verden var spurt.
På albumet Eroica (1953) og i boka The Infinite Cariety of Music (1966) uttalte komponisten og dirigenten Leonard Bernstein at de to første satsene «kanskje er de beste satsene i all symfonisk musikk».
Vi følger alle gjeldende sikkerhetstiltak og retningslinjer i henhold til Covid-19, slik at publikum skal få en trygg konsertopplevelse.
