Optimisme, lys og varme er et slags gjennomgangstema når sjefdirigent Christian Kluxen og symfoniorkesteret gjør musikk av Brahms, Korngold og Mazzoli.
Enorme forventninger
Johannes Brahms var i sine unge år tynget av store forventninger om å bli arvtageren etter symfonimesteren Beethoven. Dette presset var nok medvirkende til at han brukte hele 21 år før han sa seg fornøyd og ferdigstilte sin første symfoni.
Da den så hadde sin premiere i 1876, utløste det åpenbart nye kreative ideer, og i løpet av noen måneder hadde han ferdigstilt symfoni nr. 2, som vi skal få høre i denne konserten.
Brahms skrev skissene til verket under et lengre opphold i den idylliske feriebyen Pörtschach, og man kan nesten høre påvirkningen fra omgivelsene i de lyse stemningene i musikken.
Optimistisk Brahms
Selv om man gjennom hele symfonien kan ane melankolien som satt så dypt hos Brahms, er det optimismen og det nærmest vårlige uttrykket som ser ut til å få overtaket i alle fire satsene.
I desember kan vi kanskje se på det som et lys i mørketiden og en lengsel mot lyset som snart vender tilbake.
Hollywood-stjernen Korngold
Erich Korngold var det man i dag ville kalt en barnestjerne i musikklivet. Allerede som 11-åring hadde han stor suksess i Wien med balletten Snømannen, og han skrev også i ung alder flere suksessrike operaer.
I tillegg virket han som operadirigent og underviste på musikkonservatoriet i Wien. På 1930-tallet emigrerte han til USA hvor han helt fra starten fikk oppdrag med å komponere filmmusikk.
Med sin bakgrunn fra europeisk scenemusikk, fikk han raskt fotfeste innen den nye voksende filmmusikksjangeren og skrev musikk til totalt 16 Hollywood-filmer, og ble nominert til flere Oscar-priser for sitt arbeid.
Av disse er kanskje Robin Hoods eventyr fra 1938 den aller mest kjente i dag. Fiolinkonserten hans er skrevet i samme tidsperiode som denne, og temaene i alle tre satsene er hentet fra filmmusikk – eller var det kanskje motsatt, at han hentet inspirasjon fra fiolinkonserten til filmene?
Det som uansett er sikkert, er at vi i dag tydelig kan høre likheten med filmmusikk gjennomgående i fiolinkonserten.
Den amerikanske komponisten Missy Mazzoli komponerte River Rouge Transfiguration som en slags homage til Fords berømte bilfabrikkområde i Detroit. Spesielt er hun fascinert av Charles Sheelers bildeserie av området fra 1928, og hun har forestilt seg de veldige fabrikkpipene som et gigantisk kirkeorgel.
Musikken beskriver ganske direkte transformasjonen av det fra grus, støv og støy (levendegjort av slagverk, piano, harpe og strykernes pizzicato) til noe massivt, uventet og vakkert.
Den unge svenske fiolinisten Johan Dalene er i en alder av bare 20 år i ferd med å slå igjennom internasjonalt. Han har spilt med de fleste skandinaviske orkestre, samt europeiske orkestre som Leipzig Gewanthaus Orchestra og Konzerthausorchester Berlin. I tillegg har han gjort solo-recitaler over store deler av verden og er inneværende år Artist in residence hos Sveriges Radios Symfoniorkester. Han spiller på en Stradivarius-fiolin fra 1736, generøs stilt til hans rådighet av Anders Sveaas´ allmennyttige fond.
