Eldbjørg Hemmsing på vidde

Schubert, Schnittke og Nordheim

Hemsing med Arktisk Filharmoni

Vår særdeles gode venn, fiolinvirtuosen Eldbjørg Hemsing, er tilbake som solist denne kvelden, og vi ønsker naturligvis også den meritterte dirigenten Christoph-Mathias Mueller hjertelig velkommen til Bodø.

Se info, datoer & billetter

Hemsing er utvilsomt en av landets aller største fiolinister og en av få som har en stor internasjonal karriere. Eldbjørg har spilt med Arktisk Filharmoni flere ganger de siste årene, både på fastlandet og på Svalbard, og for oss er det like fantastisk hver gang vi møtes.

Denne gangen er hun solist når vi spiller Alfred Schnittkes «Quasi una sonata».
Russiske Schnittke (1934-1998) var inspirert av Sjostakovitsj i sine unge år, men da han studerte i Wien fra 1946, var det heller Mozart og Schubert som inspirerte han enn store russiske komponister som Tsjajkovskij og Rakhmaninov.

Etter hvert skapte Schnittke likevel sin helt egne stil ved hjelp av polystilisme; bruken av flere teknikker eller stilarter i kunsten. Schnittke blandet gjerne ny og gammel musikk, og uttalte: «Målet i livet mitt er å forene seriøs musikk og ´lett´ musikk, om jeg så skulle brekke nakken i forsøket

Det første verket han komponerte ved hjelp av denne teknikken, ble nettopp hans andre fiolinsonate, Quasi una sonata (1967–1968), som du får høre med Eldbjørg Hemsing og orkesteret under denne konserten.

Kveldens symfoni er det Franz Schubert som har komponert. Hans 5. symfoni var bare ett av 200 verk han komponerte i 1816! Da var han bare 19 år, og hadde i tillegg jobb som førskolelærer på skolen der faren hans var sjef, og unge Franz spilte også bratsj i et lite amatørorkester.

Det var på en av øvingene med dette orkesteret at hans 5. symfoni ble framført første gang.

På denne tiden var Schubert sterkt betatt av Mozart, som hadde gått bort bare 25 år tidligere, og mange hadde bemerket hvor mye hans tidlige symfonier åpenbart var inspirert av Mozart.

For de unge komponistene var det Mozart som var mannen å la seg inspirere av, til tross for at Ludwig van Beethoven i 1816 allerede hadde komponert åtte av sine ni revolusjonerende symfonier, verk som skulle endre musikkhistorien for alltid. Men Beethoven ble ignorert av de fleste unge komponistene på denne tiden.
Et par måneder før Schuberts 5. symfoni var ferdig, skrev han i dagboka si:

«O Mozart! Udødelige Mozart! Hvilke utallige inntrykk av et lysere og bedre liv du har bragt inn i våre sjeler!»

Det skulle ta mange år før Schubert ta tak i Beethovens arv og finne sin egen respons på Beethovens musikalske revolusjon. Schuberts 5. symfoni gir oss likevel et snev av en alternativ virkelighet, et tegn på hvordan musikken kanskje hadde utviklet seg hvis det ikke hadde vært noen Beethoven…

Vi får også plass til et av høydepunktene i den norske musikkhistorien, nemlig Arne Nordheims lavmælte, melankolske og svært vakre Nachruf fra 1975.

Kveldens dirigent, Christoph-Mathias Mueller, er født i Peru, men vokste opp i Sveits og var musikksjef for symfoniorkesteret i Göttingen (Tyskland) fra 2005 til 2018. Mueller studerte fiolin i Basel og direksjon i Cincinnati, USA og har dirigert mange av de største orkestrene i verden, deriblant det russiske nasjonalorkesteret og Bolsjoj.

Personvern og cookies

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.