Kan døden være vakker? Spørsmålet er ofte stilt i kunsten på ulike måter. Og svaret gir Franz Schubert så tydelig i sitt inderlig vakre mesterverk Døden og piken.
Verket ble skrevet i 1824, da Schubert gjennomgikk alvorlig sykdom, var svært fattig og forsto at han var i ferd med å dø. Døden og piken, eller Strykekvartett nr. 14 i d-moll, blir kalt en av pilarene i kammermusikkrepertoaret.
Dets popularitet har alltid vært stor, og verket har vært brukt i en lang rekke filmer og TV-serier – og sågar vært inspirasjon for Ariel Dorfmans teaterstykke Døden og piken fra 1991, som Roman Polanski adapterte til film noen år senere.
Schuberts mesterverk ble også spilt under Fridtjof Nansens statsbegravelse i 1930 i stedet for taler.
Også Adagietto fra Mahlers 5. symfoni har nådd et enormt publikum gjennom filmer (f.eks. Døden i Venedig), og den ble også dirigert av Leonard Bernstein i begravelsesmessen for Robert F. Kennedy i St. Patrick´s Cathedral på Manhattan 8. juni 1968.
Selv var ikke Mahler så begeistret over mottakelsen verket fikk i sin tid.
Ingen forsto det. Jeg skulle ønske jeg kunne urframføre det femti år etter min død.
Mer enn hundre år senere framfører vårt kammerorkester Adagietto fra Mahlers femte i fantastiske Tromsø domkirke – i inngangen til mørketida.
Og vi er veldig glade over at vi i nettopp dette verket får god hjelp fra meget dyktige studenter fra musikkonservatoriet ved UiT – Norges arktiske universitet. Studentene som spiller med oss under Mahlers Adagietto er: Venla Närhi og Johannes Garam Liebig (1. fiolin), Helena Thoen og Emilie Josefine Arctander (2. fiolin), Stina Ahlgren og Emma Stella Mørkved (bratsj), Sebastian Dankel, Gabriel Punsvik Gluch og Tord Østenstad Fjell (cello) og Edit Machlik (kontrabass).
Inngår i alle abonnementsseriene