Mørketidskonserten

Ved inngangen til det 20. århundret var det tid for nye toner og nye klanger i fransk musikkliv. Impresjonismen gjorde sitt inntog. Blant de som banet vei for den nye stilen finner vi blant andre Maurice Ravel. Den unge Ravel møtte mye motstand blant de etablerte kreftene i musikkmiljøet og hans Strykekvartett i F-dur ble i 1903 refusert av både den prestisjetunge konkurransen Prix de Rome og ved konservatoriet, hvor Ravel fremdeles var student. Ravel ble for øvrig kastet ut av konservatoriet like etterpå på grunn av sine manglende resultater, både som pianist og komponist. Han var da 28 år og hadde tilbrakt halve livet som student ved skolen.

Ravel dediserte strykekvartetten til en av sine lærere, Gabriel Fauré, som responderte med å slakte det. «Forkrøplet, dårlig balansert, faktisk en fiasko» lød hans omtale av siste sats. Responsen var imidlertid delt. Claude Debussy skrev «du må for guds skyld ikke endre en eneste tone i kvartetten» og andre omtalte Ravel som «en av morgendagens mestere». For ettertiden blir strykekvartetten stående som et av Ravels første mesterverk og her får vi høre den i arrangement for strykeorkester.

I tillegg får du høre grenseløst vakre Clair de lune av nettopp Debussy, samt hans Danse scarée et danse profane for strykere og harpe. Du får også høre Nocurne av Lili Boulanger og Gymnopedie av Erik Satie. Disse små stykkene har det til felles at de opprinnelig er skrevet som soloverk eller duo og senere arrangert for orkester.