Musikerne gleder seg spesielt til denne lørdagskvelden i Tromsø domkirke, både fordi de skal spille Mozart og ikke minst fordi de skal presentere verker fra flere andre glimrende komponister, som Clara Schumann, Emilie Mayer og Maria Theresia von Paradis.
Mislykket – men vellykket
Wolfgang Amadeus Mozart.
Men hovedverket først: I 1773 kom 17-åringen Wolfgang Amadeus Mozart hjem til Salzburg etter et opphold i Wien med sin far. Den «offisielle» årsaken til reisen var å besøke familie og venner, men trolig var den egentlige grunnen å finne arbeid til Wolfgang.
| Grunnet gjeldende smittevernregler er arrangementet kun tilgjengelig for publikum med fast bosted i Tromsø kommune. |
Det siste mislyktes, men tenåringens utbytte av turen var likevel stort. I hovedstaden ble han eksponert for mye av den viktige, nye musikken og hans kunstneriske horisont ble utvidet i stor grad. Ikke minst fikk han høre sin venn og sitt idol Joseph Haydns seks opus 20-kvartetter og hans «sturm und drang»-symfonier.
Den vakreste
Mozarts 29. symfoni blir av mange regnet som den vakreste av hans tidlige symfonier. Den er skrevet på et tidspunkt da symfoniene ikke var det viktigste verket under konsertene, men en slags «oppvarming» til de sentrale konsertante verkene de ble etterfulgt av.
Symfoni nr. 29 representerer kanskje et vendepunkt, for verket har fire satser (som de «nye og moderne» symfoniene fikk da de ble hovedverker) og det viser kanskje best av alt denne tenåringens tidlige musikalske modenhet.
Mozart mente tydeligvis også selv at verket hadde en spesiell betydning, for han hadde det med seg overalt resten av livet, og fikk det satt opp så fort anledningen bød seg.
Clara Schumann
Clara Schumann.
Clara Schumann (1819-1896) var langt mer enn «Robert Schumanns kone». Hun var blant Europas fremste konsertpianister – og en glimrende komponist. Etter at hun giftet seg med Robert Schumann, ble det dessverre langt mindre tid og anledning til pianospill og komponering.
Ikke minst fikk paret åtte barn – og det skulle vise seg at Robert var en svært kontrollerende ektemann, som verken likte at hun øvde hjemme (fordi det forstyrret ham) eller spilte konserter.
Autoritær ektemann
Også hennes komponistgjerning ble preget av Roberts autoritære stil, og han vendte til stadighet tommelen ned for hennes komposisjoner og mente at hun burde skrive mer som ham…
Men da inntektene uteble fra hennes konserter, begynte paret å slite økonomisk, noe som banet vei for Claras konsertturneer igjen.
Dette kom også Robert til gode, ettersom hun – gjennom sine konserter – bidro til å gjøre musikkens hans kjent.
Robert Schumann slet i perioder med sin psykiske helse, og i 1854 ble han innlagt på institusjon, hvor han bodde i to år, til han døde i 1856. Året før han ble innlagt, fikk paret besøk hjemme i Düsseldorf av en ung og ukjent mann som ba om å få spille noen av sine egne klaverstykker for dem. 20-åringen het Johannes Brahms, og imponerte paret dypt.
De tre utviklet også et sterkt vennskap, og da Robert Schumann ble innlagt i 1854, flyttet Brahms inn hos Clara og barna.
Vanskelig for kvinner
Det var vanskelig for kvinner å bli tatt på alvor som komponister på denne tiden. Da musikkritikeren Carl Ferdinand Becker omtalte Klaverkonsert i a-moll op. 7, som Clara komponerte i fjorten-femten års alder, skrev han at det naturligvis ikke kunne bli snakk om en seriøs kritikk, siden det tross alt var snakk om et verk skrevet av en kvinne.
Emilie Mayer.
Hans von Bülow skrev at en «aldri ville få en kvinnelig komponist, bare en kvinnelig feilkopist … Jeg tror ikke på at femininum-formen av begrepet «skaper» finnes … Helt inn i døden vil jeg avsky alt som smaker av kvinneemansipasjon.»
Maria Theresia von Paradis.
På denne konserten motbeviser vi disse påstandene. Clara Schumann skal både åpne og avslutte konserten. Først med en av hennes romanser (nr. 1), som er arrangert for kammerorkester av vår egen cellist Bernt Simen Lund med innspill fra Henning Kraggerud – og til slutt Romanse nr. 2.
Vi gleder oss også til å presentere korte verker av komponistene Emilie Mayer og Maria Theresia von Paradis, samt Fritz Kreisler.
