Mozart Symfoni nr. 35

+ Glorvigen og Sørensen

Dirigent Arvid Engegård og ikke mindre enn 3 solister er med oss på scenen denne kvelden, når vi presenterer musikk av Mozart, bandoneonmester Per Arne Glorvigen og den danske komponisten Bent Sørensen.

Se info, datoer & billetter

Bandoneonisten Per Arne Glorvigen og fiolinisten Miriam Helms Ålien vil sammen med orkesteret fremføre det splitter nye bestillingsverket Dying Fallings of Sweet Airs av Bent Sørensen.

Glorvigen regnes som en av de viktigste bandoneonistene i sin generasjon. Han er nok mest kjent for sin tangomusikk, men han har i tillegg vært med på å utvikle bandoneon-repertoaret til sjangre som barokk, pop og samtidsmusikk. Her får vi en kombinasjon, for i tillegg til bestillingsverket, får vi høre flere stykker komponert av Glorvigen selv.

Du får også høre vår egen Yegor Shevtsov briljere på orkesterets splitter nye cembalo, når han er solist i Bachs Cembalokonsert nr. 5.  Konserten avsluttes med Mozarts Symfoni nr. 35.

Fra bakgrunnsmusikk til symfoni

Historien bak Symfoni nr. 35 er litt spesiell. Den mektige Haffner-familien var blant de mest prominente i Salzburg på Mozarts tid, og hadde også vært med på å finansiere den unge Wolfgangs tidlige turnéer.

Symfonien kom som et bestillingsverk til adlingen av Mozarts barndomsvenn, Sigmund Haffner Jr. Opprinnelig var det snakk om en serenade som skulle brukes som bakgrunnsmusikk i forbindelse med feiringen. Bestillingen kom mitt i en travel periode for den unge komponisten og han lot seg kun motvillig overtale av sin far, Leopold Mozart, til å godta oppdraget.

Som en irritert gest leverte ikke Mozart partituret før to dager etter fristen, og det vites ikke om det i det hele tatt ble brukt under feiringen. Hendelsen falt ikke i god jord hos Leopold. Da sønnen senere ba om å få notene tilbake for bruk på en konsert i Wien, ventet han 3 måneder før han returnerte dem.

Da han endelig fikk notene tilbake ble han positivt overrasket over kvaliteten på verket, som han knapt kunne huske å ha skrevet. Han omarbeidet serenaden til en symfoni ved å fjerne noen av serenadedelene, og han la til fløyter og klarinetter som han hadde tilgjengelig i orkesteret i Wien. Resultatet ble symfonien som i dag er kjent som Haffner-symfonien.

Personvern og cookies

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.