Med stjerneskuddet Lorenza Borrani

Prokofjev og Beethoven

Det gleder oss stort å få ønske stjerneskuddet Lorenza Borrani velkommen til Arktisk Filharmoni for første gang! Borrani er en av de virkelig store musikerne i Europa, og er internasjonalt svært etterspurt, både som solist, kammermusiker, konsertmester og spillende orkesterleder.

Se datoer, og kjøp billetter

Hun har vært leder av Chamber Orchestra of Europe siden 2008, og gjesteleder for orkestre som Mahler Chamber Orchestra, Australian Chamber Orchestra og Det Norske Kammerorkester, der hun er «Årets kunstneriske gjesteleder» i 2020. Fra sistnevnte orkester går også ryktene om at «hun er noe av det beste som har vært hos oss!» Vi er derfor svært spente på hva vi kan vente oss av denne karismatiske, kreative og litt ukonvensjonelle italieneren.

«Som vind på en kirkegård.» Slik beskrev Prokofjev selv hvordan et parti i førstesatsen av hans Fiolinsonate nr 1 skulle lyde. Og kanskje er det ikke så rart med slike metaforer, når verket ble til under en dyster epoke mellom 1938 og 1946. Stykket er mørkt, klagende og grublende, og for mange en favoritt blant Prokofjevs fiolinverker. Som fiolinsonater flest, er stykket originalt skrevet for fiolin og piano, men allsidige Borrani har selv laget dette arrangementet for fiolin og strykeorkester.

Atskillig lysere er Beethovens strykekvartett i F-dur, op 135, som her spilles i et arrangement for strykeorkester. Dette er det aller siste hele verket han fullførte, noen måneder før sin død. Mens de andre sene strykekvartettene hans er monumentale, grensesprengende og dramatiske, er denne kvartetten kortere, leken og ertende mange steder. Den har en lett og transparent struktur, og en stil som kan minne om de tidlige kvartettene hans, selv om denne har en tyngde som bare den eldre Beethoven kunne kommet med.

Tredjesatsen, en mørk hymne, er umåtelig vakker og full av både håp og sorg, og bringer tankene inn på hva det var som gjorde at Beethoven fullstendig endret uttrykk i sitt siste verk. Var det en forsoning med tilværelsen etter mange og tunge tider med sykdom og sorg over et gradvis tap av hørsel? Det vites ikke, men uansett er det både gripende og dypt berørende å vite at dette mesterverket er skrevet av en mann som på dette tidspunktet var blitt fullstendig døv.

Personvern og cookies

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.