mann med dirigentstav

The American Century

Ben Palmer med sinfoniettaen

Det 20. århundre var en storhetstid i Amerika. En tid med enorm utvikling og omveltning i samfunnet. Kan vi se noe av det samme i amerikansk musikk fra perioden?

Se info, datoer & billetter

Det kan vi kanskje få svaret på i denne konserten som tar oss med på en reise gjennom det 20. århundrets kunstmusikk fra Amerika. Fra Charles Ives´ The Unanswered Question fra 1908 til John Adams´ minimalistiske overgang til vårt eget århundre, har mye endret seg innen musikken. Vi har fått jazz, rock, pop og en rekke andre sjangere, som alle har påvirket og latt seg påvirke av kunstmusikken.

Her møter du fire komponister som hver på sin måte har tatt del i denne utviklingen. I tillegg til de to nevnte komponistene får vi høre La Creation du Monde av Darius Milhaud, et tidlig eksempel på at elementer fra jazzmusikk blir flettet inn i et klassisk verk. Vi får også høre musikk av Erich Wolfgang Korngold, som var sentral i utformingen av det vi i dag kjenner som lyden av Hollywood, nemlig amerikansk filmmusikk.

Mer om musikken...

Det er ingen tvil om at Charles Ives var en pionér i sin tid. Riktignok var den konforme klassiske musikken allerede i sterk endring, men Ives representerte på mange måter noe helt nytt. Han var påvirket av amerikansk folkemusikk og brukte elementer som avansert polyrytmikk lenge før det ble vanlig i kunstmusikken.

The Unanswered Question er tydelig bygget opp i tre lag. I bunnen ligger strykerne med et bakteppe i G-dur, en slags vakker endeløs melodi. Trompeten bryter inn i dette med spørsmålet, som fløytene så forsøker å besvare.

For hver gang spørsmålet stilles, i form av en fem-toners melodi, blir svarene mer frenetisk. Tettheten i rytmikken øker, og de klanglige dissonansene blir stadig mer intense. Fløytene er tiltenkt rollen som menneskeheten, og Ives beskriver deres frustrerte søken etter svar.

Darius Milhaud var ikke amerikaner, men hans La Creation du Monde er likevel dypt påvirket av amerikansk kultur. Etter å ha hørt et amerikansk jazzband i London i 1920, ble han så betatt av den afro-amerikanske musikkformen at han reiste «over dammen» for å høre mer. Han tilbrakte tid på jazzklubber i New York og opplevde «autentisk» Street Jazz i Harlem.

Vel hjemme i Paris komponerte han ferdig musikken til balletten La Creation du Monde. Historien i balletten bygger på en afrikansk skapelsesberetning. I musikken kan vi høre tydelig jazz-påvirkning og i tillegg bruk av utypiske instrumenter i klassisk musikk, som saxofon og trommesett.

Erich Wolfgang Korngold var det man i dag ville kalt en barnestjerne. Allerede som 11-åring hadde han stor suksess i Wien med balletten Snømannen, og han skrev også i ung alder flere suksessrike operaer.

I tillegg virket han som operadirigent og underviste på musikkonservatoriet i Wien. På 1930-tallet emigrerte han til USA hvor han skrev musikk til totalt 16 Hollywood-filmer, og ble nominert til flere Oscar-priser for sitt arbeid. Det var hans tidligere samarbeid med regissøren Max Reinhardt som brakte han til Hollywood. De samarbeidet for første gang i 1918, om en oppsetning av Shakespears komedie Much Ado About Nothing i Wien. Her får du høre en orkestersuite over musikken til skuespillet, og det er allerede her tydelige spor av det vi i dag tenker på som typisk «Hollywoodsk» filmmusikk.

Konsertens to stykker av John Adams tar oss med til overgangen til det 21. århundret.

Her får du høre to vidt forskjellige verk. I Hallelujah Juction møter du kun pianistene Yegor Shevtsov og Ellen Ugelvik på scenen, mens konsertens avslutningsverk Son of Chamber Symphony er for hele sinfoniettaen.

Stilmessig skiller de seg i tillegg tydelig fra de tidligere stykkene av Ives, Milhaud og Korngold. Selv om han hadde sin musikalske bakgrunn som jazz-klarinettist, står Adams som komponist godt plantet i minimalismen. I denne sammenheng er det også verdt å nevne at den suggererende rytmikken i Adams’ musikk (som i mye annen minimalisme) har likhetstrekk med mange andre stilarter som vokste frem gjennom det 20. århundret.

Mer om de medvirkende...

Ben Palmer er sjefdirigent i Deutsche Philharmonie Merck i Darmstadt og Babylon Orchester Berlin. I tillegg er han grunnlegger og kunstnerisk leder for Covent Garden Sinfonia. Han har dirigert en rekke tyske og engelske orkestre og har også gjestet flere andre europeiske land. Han er en ettertraktet filmmusikkdirigent, og blant annet personlig autorisert av John Williams til å dirigere hans filmmusikk.

Yegor Shevtsov har vært ansatt som pianist i Arktisk Filharmoni siden 2019. Ved sien av jobben i orkesteret er han aktiv som kammermusiker og har i tillegg holdt en rekke solokonserter i landsdelen siden han flyttet til Norge. Han har sin pianoutdannelse fra Ukraina og USA, med en doktorgrad fra Manhatten School of Music. Fra anmeldere har han høstet lovord som «Mozartsk eleganse» og «perfekt klarhet» (The New York Times) og «Perfekt musikalitet» (The Miami Herald).

Den norske pianisten Ellen Ugelvik er regnet som en av våre fremste musikere med samtidsmusikken som sitt spesialfelt. Hun arbeider som solist og kammermusiker over hele Europa, samt i USA og Asia, og blir jevnlig invitert til de største festivalene for samtidsmusikk. Ugelvik er i tillegg forsker ved forskningssenteret NordART ved Norges Musikkhøgskole.

Personvern og cookies

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.