En mengde forskning dokumenterer nemlig at kunstopplevelser både kan øke livslengden, lindre smerte og påvirke hjerterytme, respirasjon, blodtrykk, immunforsvar, selvbilde, sosial funksjon, motorikk og evne til kommunikasjon.
Økt livslengde
Professor Lars-Olof Bygren ved universitetet i Umeå fulgte i ni år mer enn 12.000 personer i alderen 16-74 år. Studien viste at de som ofte opplevde kunst levde lenger enn de som ikke gjorde det.
Gruppen som bare nå og da opplevde kunst hadde 33 prosent høyere risiko for å dø i løpet av studien, mens de som sjelden gjorde det hadde 71 prosent overrisiko.
Resultatene er korrigert for faktorer som kjønn, fysisk aktivitet, sykelighet, utdanningsnivå og sosial gruppe.
Av betydning var også hvor ofte den intervjuede hadde vært på for eksempel teater, konserter og kunstutstillinger. Jo oftere man deltok i slike arrangementer, desto mer økte livslengden.¹
Med abonnement på våre konserter sikrer du deg regelmessige kulturopplevelser gjennom hele året.
Påvirkning på kroppen
Den norske overlegen Audun Myskja har gjennom flere undersøkelser vist at musikk kan påvirke kroppslige funksjoner som puls, hjerterytme, respirasjonsfrekvens, blodtrykk og kroppstemperatur.
Blant annet har EEG-registreringer vist at musikk kan senke hjernebølgenes frekvens, noe som igjen kan føre til reduksjon av angst, spenninger og søvnløshet.
Den sansestimuleringen, aktiveringen og styrkingen av oppmerksomhet som musikk kan gi, vil i mange tilfeller føre til betydelig funksjonsforbedring hos eldre pasienter, både kognitivt og motorisk.
Musikk kan dessuten ha betydning både for selvbilde, sosial funksjon og motorikk. Kombinasjonen av musikk og bevegelse har verdi som ledd i tiltak for eldre, også for de bevegelseshemmede, som blant annet slagrammede og parkinsonpasienter.
Bergen Røde Kors Sykehjem vekket i sin tid internasjonal oppsikt for sitt prosjekt om musikk som medisin. Ved demensavdelingen med 25 pasienter ble samtlige ansatte opplært til å bruke musikk og sang for å forebygge vold og uro.
Resultatet var redusert medikamentbruk, mindre vold, redusert sykefravær og økt trivsel.
Lykkeligere
Den svenske forskeren Britt-Maj Wikström studerte en gruppe eldre, der enkelte under en periode fikk studere ulike bilder og samtale om disse, mens resten samtalte om dagsaktuelle hendelser.
Resultatene viste at «bildegruppen» hadde lavere blodtrykk og bedre allmennhelse enn den andre gruppen. De opplevde også at de var lykkeligere.²
Kunstens egenverdi
Like viktig som de helsemessige effektene, er naturligvis kunstens egenverdi.
Den ligger først og fremst i den kunstneriske prosessen og i opplevelsen, ved at den skaper mening, utfordrer og utvikler oss og gir oss andre perspektiver.
Begrepene «kunst» og «kultur» blir ofte brukt om hverandre, til tross for at de på mange måter er rake motsetninger. For å forstå og diskutere kunstens egenverdi er det derfor viktig samtidig å forstå den viktige forskjellen på disse begrepene.
Kultur kan defineres som det åndelige fellesskap av ideer, verdier og normer som uttrykker et samfunns identitet og som bidrar til å holde oss sammen som folk.
Kunsten skal tvert imot flytte seg ut av det etablerte samfunnet – altså kulturen – for å utfordre og stille spørsmålstegn ved samtidens politikk og normer. Dette utenforskapet gir oss nye perspektiver og ståsteder.
Der kulturen skal bidra til et samfunns trygghet, identitet og integrering, skal altså kunsten, ved sitt utenforskap, gjøre oss kritiske og innovative.
Kunsten jobber dermed for demokratiet og er en viktig forsikring mot vanetenkning.
Les om våre kommende konserter her.
Vi ❤️ klassisk musikk
¹ Bygren, Konlaan, Johansson: Attendance at cultural events, reading books or periodicals, and making music or singing in a choir as determinants for survival: Swedish interview survey of living conditions. (British Medical Journal 1996;313:1577-80)
² Britt-Maj Wikström: Samtal kring konstbilder utifrån en pedagogisk struktur – en meningsfull väg til stimulans och hälsa, Karolinska Institutet, 2005.
