Hammerfest-komponisten Ole Olsen er en bauta i norsk musikkliv. Han er ikke bare den største komponisten av klassisk musikk den nordligste landsdelen har bragt fram – Olsen var også mannen bak begrepet «Nord-Norge».
– Hans genuine interesse for historiene og menneskene i nord, og hans engasjement for kulturlivet i Nord-Norge, gjør at han er verdt oppmerksomheten alene, sier operasjef Espen Langvik i Arktisk Filharmoni like før verdenspremieren på Klippeøerne.
Helt unikt
Arktisk Filharmoni har bestemt seg for å løfte fram Ole Olsen og hans musikk, både nasjonalt og internasjonalt. Det skal gjøres over flere år, og arbeidet har for lengst begynt.
– Ole OIsen skrev blant annet fire operaer, og to av dem aldri har blitt fremført. Ikke engang en tone er spilt på en scene fra dem, og da er det selvsagt at vi i Arktisk Filharmoni, Nord-Norges eneste profesjonelle operaproduserende symfoniorkester, tar tak i hans musikalske arv, sier Espen Langvik.
Hans musikalske testamente
29. oktober (Bodø), 31. oktober (Tromsø) og 1. november (Hammerfest) får publikum en unik mulighet til å oppleve all musikken fra Olsens siste opera Klippeøerne. Da blir det såkalt konsertant opera, det vil si at all musikken blir framført av glitrende solister, kor og fullt orkester, men uten scenografi og selve skuespillet fra operaen.
For operasjef Langvik var det naturlig å velge Klippeøerne denne gangen.
– Det er hans siste verk, og Ole Olsen kalte det selv for sitt musikalske testamente. Tenk at denne musikken har ligget urørt og uhørt i over 100 år! Det i seg selv er, ja, nettopp uhørt, sier han.
– Når vi nå presenterer verket rent musikalsk, er det for på best mulig måte å kunne vurdere og oppleve operaen. Er det denne operaen vi skal presentere scenisk en gang i fremtiden? Jeg har sterk tro på at svaret er ja. Dette er den modne komponisten Ole Olsen som skriver, hele hans musikalske liv og kunstnerskap kulminerer i denne operaen.
Et sterkt drama
Handlingen i operaen er akkurat så dramatisk som de mer kjente operaene Arktisk Filharmoni setter opp årlig.
– Handlingen kan nesten sees på som en variant av Den Flygende Hollender. Den ukjente sjømann som kommer til et nytt sted, og det hele blir skjebnesvangert. Romantikk og svik og en stor dose eventyr!
– Og hva kan publikum forvente seg?
– Et orkester i toppform under vår sjefdirigent Christian Kluxen og et nordisk sangerlag av ypperste klasse, med Trond Halstein Moe i spissen. Å ha Trond Halstein med i dette arbeidet er en drøm, og understreker også hans solide stilling som sanger i Norge. Det er vel knapt et operaprosjekt av denne typen som han ikke har hatt hovedrollen i, sier Espen Langvik.
– Sammen med Terje Boye Hansen, som jo også var med oss på konsertforedragene i fjor høst, utgjør disse to norsk operahistorie. Vi er veldig heldige som har dem med på laget, og uten Terje hadde det bare ikke vært mulig.
Mysteriet
Et åpenbart spørsmål som dukker opp er; hvorfor har Ole Olsens operaer blitt liggende urørt så lenge?
Langvik tror det er flere grunner til det.
– Men det er klart at mangelen på et nasjonalt operahus var en av hovedgrunnene da operaene hans ble skrevet. Nationaltheatret, som spilte opera på denne tiden, hadde hverken finansene eller tiden til å satse på et såpass stort verk som dette er, sier han.
– Det har vært snakk om hvorvidt verket holder mål, men siden ingenting av musikken har blitt fremført, kan man ikke si det med noen form for autoritet. I vårt arbeid med partituret det siste året, har verket vist seg å være av en helt ypperlig kvalitet. Og så tror jeg at det, som så mange ganger er tilfelle, også er et spørsmål om at noen må tro på prosjektet, og ville det sterkt nok. Det tok hundre år og et nordnorsk symfoniorkester før det skjedde.
Vil satse mer på Ole Olsen
Og hvor går så veien videre for Ole Olsens operaer? Espen Langvik vet i hvert fall hva han ønsker seg:
– Denne operasjefen vil selvsagt gjerne presentere verket i sin fulle form, som et scenisk verk. Og jeg ser veldig gjerne at operaen blir spilt også andre steder, i både inn- og utland. Ole Olsen var nordnorsk med en sterk internasjonal identitet. Slik er hans musikk også, og slik er også Arktisk Filharmoni. Derfor er det bare naturlig å ha slike ambisjoner både for Olsen og orkesteret.
