Pianostemmer Tone Røimåle gjør flygelet klar før konsert

Piano­stemmeren

Da vi arrangerte Arctic Chamber Music Festival på Svalbard i juni, la jeg merke til et «navn» på listene våre. Det sto bare Pianostemmeren.

Festivalen gikk sin gang, verdensstjernen Imogen Cooper tryllet frem de vidunderligste toner fra Steinway-flygelet i Longyearbyen Kulturhus, publikum applauderte og jeg gikk stadig og lurte på hvem denne Pianostemmeren var.

– Det er jeg som skal legge til rette så det er godt å spille for pianisten

– Det er jeg som skal legge til rette så det er godt å spille for pianisten, forklarer Tone Røimåle.

Jeg har klart å finne fram til denne litt «hemmelige» festivalarbeideren og fått et møte med henne søndag morgen før festivalens siste pianokonsert.

– Det viktigste er å gjøre instrumentet best mulig spillbart, få det til å låte så stort som mulig, men at det passer til repertoaret som skal spilles – ja, rett og slett at instrumentet ikke yter mindre enn det det kan, fortsetter hun.

 

Tone Røimåle er den som stemmer flygelet før konsertene.

Steinway-tekniker Tone Røimåle er den som stemmer flygelet før konsertene.

Pianostemmeren, med det passende navnet Tone, er festivalens natt-ninja, morgenfugl og solo-arbeider. Hun har vært timevis på jobb før teknisk stab kommer for å rigge og før musikerne kommer for å øve. Det blir ikke konsert uten at Tone har gjort jobben sin først.

Vi møtes i den tomme konsertsalen, og jeg ber Tone fortelle litt om jobben sin. Hun begynner umiddelbart å spille på det ruvende Steinway-flygelet. Hun spiller delikat, følsomt og dynamisk. Hun har på seg en hanske og holder en stor stemmehammer i høyre hånd,  Hun hører på tonene, tester ut hver av tangentene, alene, sammen, med kort tone og med lang tone. Klangen henger i rommet, hun beveger seg med pianoet som en liten dans.

– Ingenting som slipper unna her, ler Tone og justerer litt på stemmepinnene.

Hva gjør en dyktig pianostemmer, lurer jeg på.

//saken fortsetter etter video//

– Vel, stemmingen er det jo en selvfølge at man kan og at den skal være bra. Men så kommer det an på flygelet og kvaliteten på det.

Tone er sertifisert Steinway-tekniker og synes selvfølgelig at Steinway er det beste flygelet i verden.

– Det har høy energi, masse kraft – noe du trenger for å fylle en konsertsal.

Tone sammenligner flygelet med en bil, at kraften i instrumentet er som hestekrefter.

– Det er litt som å lære seg å temme villhester.

– Det er litt som å lære seg å temme villhester. Teknisk er Steinway-flyglene unike, det er så mange finesser og detaljer.

Tone gjør noen raske grep, skrur litt her, løfter av en del der, og i løpet av noen sekunder har hun åpnet og brettet ut flygelet slik at jeg får se hvordan det ser ut inni. Her er det en ny verden som jeg ikke visste om. Det er flere etasjer med trepinner, skruer, metallbuer og strenger.

– Det er så mye å fortelle! stråler Tone. – Jeg kan snakke non-stop om dette, altså.

Det slår meg at dette er en yrkesgruppe som neppe får masse oppmerksomhet eller taletid. Kanskje publikum ikke engang tenker så mye over at de finnes, jeg har i alle fall ikke brukt nevneverdig mye tid på det. All denne kunnskapen hun har, er fascinerende å få en liten smakebit av.

– Hver eneste lille del har en spesifikk funksjon, forklarer hun. – Det ser kanskje ut som simple tredeler, men det alt her er nøye utformet. Det er minst 20 regulerings-punkter per tangent og hver lille justering og endring av posisjon eller form på hvert lille element inni her, er med på å endre klangen. For hver centimeter av instrumentet, finnes det eksperter på fabrikkene.

Jeg føler meg innlemmet i en dyp nerdete verden, for et lite øyeblikk.

– Ta for eksempel disse spesielle hammerne, sier Tone og viser frem noen kanelsnurr-lignende lyse klubber.

– Når pianistene spiller på tangentene, går det en bølge av energi mot hammerne og videre til strengene. Disse hammerne er laget av pressa ull. Jo mer kraft man gir, jo mer pakker den seg, og gir mer lyd – den kollapser ikke.

Ingenting kan overlates til tilfeldighetene når hun jobber.

– Pianistene merker om ikke alt er riktig – alt skal være på grammet motstandsriktig.

Så går hun over til å vise frem hvordan kammeret under lokket har samme prinsippet som en fiolin eller cello i forhold til resonans og overføring av lyden.

– Akkurat som med fiolinen, så har flygelet en stol, eller søyle, som overfører tonen. Den må ha riktig trykk. Den store metall-rammen inne i flygelet er som ryggsøyle, som støtter opp den gigantiske trekk-kraften som strengene har, som ligger på rundt 24 tonn.

For å imøtekomme kravene til stadig kraftigere, rikere og mer dynamisk klang har pianoer og flygler utviklet seg til å bli tunge konstruksjoner som kan tåle et enormt strengespenn. Ifølge Norges Pianostemmer og Teknikerforening (NPTF) er mye av utfordringen for en pianostemmer i dag, nettopp det å balansere denne energien slik at stemmingen holder seg over lengre tid og at den tåler kraftig spill.

Tone er her under hele festivalen, for flygelet stemmes før hver eneste konsert. Selv om det ble stemt dagen før.

– Jeg må gjøre små justeringer og kvalitetssikrer at alt er i orden, forklarer hun.

Klimaet i arktiske nord er en utfordring for alle instrumenter med treverk.

– Det er ekstremt tørt her på Svalbard, og det påvirker instrumentet som har masse treverk i seg. Det andre flygelet som står her på Svalbard, har fått en så stor tørkeskade som skaper utfordringer med basslyden. Det kan skiftes ut deler og repareres, men det tørker jo opp igjen, så det er ikke enkelt.

I følge NPTF er de grunnleggende kriteriene for en pianostemmer god hørsel, godt musikalsk gehør og rimelig god fysikk og psykisk utholdenhet. Utover det, er det erfaring og læring som gjelder. Å være fintfølende, ha tålmodighet og ikke minst å ha en ydmykhet over vissheten om at man aldri blir ferdig utlært i yrket, er også viktige egenskaper å ha med seg.

– Jeg begynte min utdanning da jeg var 26, men skulle ønske jeg begynte da jeg var 16. Jeg var fortsatt ung da jeg begynte, men det er så mye å lære! Du kan ta en basisutdannelse, men så må gå til de beste for å lære, forklarer hun.

Selv er hun utdannet i Tyskland, men følger stadig opp med kursing for å utvikle seg videre.

– Det tar langt tid å lære og du vet ikke hvor bra du kan bli. Du må ha en egen drivkraft og synes at det er gøy å lære og pusle for deg selv. Jeg har vært så heldig, fordi jeg har en mentor som er topptekniker, og som er flink til å lære bort. Vi har regulert, intonert og jobbet mye sammen – det gjør meg hele tiden bedre.

Etter å ha fått et bedre innblikk i Tones jobb, forstår jeg hvorfor hun er sånn en viktig del av konserten. Pianostemmeren er en av de usynlige i en konsertproduksjon, men helt uunnværlig. En som sitter og perfeksjonerer helt alene i flere timer og som gjør en avgjørende jobb for at konserten klinger bra. Men når den siste tonen dør ut og erstattes av entusiastisk applaus, er Tone allerede gått – på vei til neste oppdrag.

 

Arctic Chamber Music Festival arrangeres på Svalbard mellom 6. og 12. februar 2020. Les mer her!

Personvern og cookies

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.