Fra forestillingen. Foto: Wilhelm Mathlener
Hans Egede var presten fra Harstad som etter store konflikter under sitt virke i Lofoten, reiste til Bergen og fikk overtalt både handelsstanden og etter hvert kongen om at misjonering og handel på Grønland var klokt og helt nødvendig – «i Guds navn».
Koloniseringen av Grønland fikk tragiske konsekvenser for inuittene gjennom flere hundre år. Ikke bare førte skipene som kom dit med seg epidemier som tok livet av svært mange; inuittenes eksistens og kulturelle levesett ble utfordret og truet gjennom handels- og pengesystemet europeerne tok med seg til Grønland.
– Viktig for mange
Planen var at rockoperaen PALASI skulle ha premiere i 2021 – 300 år etter Hans Egedes ankomst til Grønland – men pandemien satte en stopper for det. Men sist helg var det omsider premiere i hovedstaden Nuuk.
Musikerne fra Nord-Norge. Foto: Wilhelm Mathlener
– En stor publikumssuksess, sier en glad teatersjef Susanne Andreasen ved nasjonalteatret Nunatta Isiginnaartitsisarfia etter premierehelga.
– Noen kom tilbake dagen etterpå, for de ville ha det med seg enda en gang, og det er ingen tvil om at dette hadde stor betydning for mange av de som kom for å oppleve forestillingen.
Ikke minst husker hun spesielt én euforisk reaksjon:
– Ja, vår kulturminister var «helt vill» etter å ha sett forestillingen, smiler Andreasen.
Basert på punk-låt
Stykket tar utgangspunkt i ei låt fra 70-tallsbandet Piitsukkuts punk-låt Palasi («prest»), som ble sensurert fra grønlandsk radio da den ble gitt ut i 1980.
Fra forestillingen. Foto: Wilhelm Mathlener
Låten inneholdt hard kritikk mot Hans Egede og undertrykkelsen av folk gjennom religion. Kritikken var visualisert på platecoveret med en tegning som forestiller et landskap som er del mellom den idylliske grønlandske landsbygda og en forurenset og kald industrialisert storby hvor Hans Egede misjonerer fra takene.
Teatersjef Susanne Andreasen ønsker å takke både Arktisk Filharmoni og Scene Nord for bidraget og innsatsen i den viktige forestillingen.
– Det betyr virkelig mye for oss at Arktisk Filharmoni og Scene Nord var med, og de var virkelig gode. Mange på Grønland kjenner Piitsukkuts musikk godt fra før, men orkesteret tilførte musikken noe nytt og løftet både den og forestillingen til et annet nivå, sier hun.
Selv om det er store forskjeller, er det samtidig lett å trekke paralleller til måten vi i Norge har behandlet vår egen urbefolkning, samene, og den kvenske minoriteten.
Lægreid: – Helt naturlig for oss
Arktisk Filharmoni var aldri i tvil om sin egen deltakelse i prosjektet.
Statuen av Hans Egede i Nuuk på Grønland er svært omdiskutert. Foto: Brynjar Lien Schulerud
– Vi har definert hele det sirkumpolare området som «vårt» nedslagsfelt. Derfor var det helt naturlig å ta del i dette viktige prosjektet både for Grønland og inuittene, sier direktør Tor Lægreid i Arktisk Filharmoni.
– Selv om det er store forskjeller, er det samtidig lett å trekke paralleller til måten vi i Norge har behandlet vår egen urbefolkning, samene, og den kvenske minoriteten. Vi har siden flere år tilbake etablert et godt og strukturert samarbeid med Sametinget og det samiske nasjonalteatret Beaivváš, og nå også med Kventeateret etter etableringen i fjor. Vi ser det som helt naturlig for oss som Nord-Norges største kulturinstitusjon å ta en betydelig rolle og derved bidra i den viktige og helt nødvendige forsoningsprosessen som vi står foran i Norge.
Et oppgjør med fortiden
Forestillingen PALASI må ses på som et oppgjør med en mørk fortid, der nordmenn, dansker og andre europeere har lite å være stolte av.
Ideen var ved Hans Peter Kleemann og Aqqaluk Lynge, og sistnevnte har også vært tekstforfatter og historisk konsulent i prosjektet. Lynge påpeker at urbefolkningen på Grønland ble stilt overfor store utfordringer av europeere som tømte Grønland for store rikdommer på 1600-tallet og at den måtte kjempe for egne territorier flere hundre år før det.
– Først ved nordmennenes og Hans Egedes ankomst i 1721 ble landet vårt kolonisert. I 1733 brakte et skip med seg den fryktede kopperepidemien og tok livet av alle de første kristne inuittene og desimerte befolkningen både sør og nord for Nuuk, skriver han i programteksten.
Tilintetgjørelsen
Premieren over og stor applaus fra publikum. Foto: Bolt Lamar.
– De neste misjonærene som kom etter Hans Egede måtte starte helt på nytt, men langt inn på 1800-tallet herjet epidemier der mange av de nordlige kolonidistriktene nærmeste ble avfolket. Det ble kalt Nungunersuaq – «tilintetgjørelsen».
Lynge peker også på at Danmarks krig mot England fra 1807 betød en avbrytelse av forbindelsen i flere år.
– Med misjonens svekkelse gikk vi tilbake til vår gamle livsform.
Men det hadde kostet, for det økonomiske grunnlaget var sterkt svekket. I 1814 mistet Danmark Norge og Grønland ble heldansk.
Grønland har de siste 40 årene gradvis fått tilbake mer av styret for sitt eget område. I 1979 ble «Hjemmestyre» innført.
– Og 30 år senere, i 2009, fikk vi selvstyre. Vi ble anerkjent som folk.
Inuittenes kamp
Statuen av Hans Egede på Grønland har vært gjenstand for sterk debatt siden 1970-tallet, og i 2020 ble den tilgriset med rød maling og et krav om at koloniseringen måtte opphøre. Statuen er også et viktig element i forestillingen.
– Men PALASI handler om mer enn Hans Egede, misjoneringen og koloniseringen. Den handler også om inuittenes kamp for egne ressurser og beskyttelse av deres kultur, som først har lyktes gjennom en politisk vekkelse i de senere år. Og til sist anes en ny styrke, en ny og lysere framtid.
